Bla deg nedover for å bli med Sam og Sara på eventyr!

Sam Eydes store plan

Da Sam Eyde startet Hydro ville han at fossen skulle jobbe! Dette ble starten på det vi kaller industrieventyret.

Den kraften fossen laget når den faller nedover fjellsida i full fart skulle drive maskinene inni fabrikken. Sam Eyde både startet Hydro og grunnla Rjukan. Han var en som tenkte stort!

Da Sam Eyde startet Hydro ville han at fossen skulle jobbe! Dette ble starten på det vi kaller industrieventyret.

Den kraften fossen laget når den faller nedover fjellsida i full fart skulle drive maskinene inni fabrikken. Sam Eyde både startet Hydro og grunnla Rjukan. Han var en som tenkte stort!

”Det er framtiden vi bygger!” sa han.

Han satte fossene i arbeid på en måte nesten ingen hadde gjort før – når noen gjør noe helt nytt kaller vi det gjerne en revolusjon.

Sam Eyde var som en blanding av Petter Stordalen og Elon Musk. Han reiste rundt og kjøpte fosser det kunne bygges kraftverk i.  Både Svelgfoss og Rjukanfossen ble satt i sving for å lage strøm til fabrikkene. Telemark ble aldri det samme igjen!

”Det er framtiden vi bygger!” sa han.

Han satte fossene i arbeid på en måte nesten ingen hadde gjort før – når noen gjør noe helt nytt kaller vi det gjerne en revolusjon.

Sam Eyde var som en blanding av Petter Stordalen og Elon Musk. Han reiste rundt og kjøpte fosser det kunne bygges kraftverk i.  Både Svelgfoss og Rjukanfossen ble satt i sving for å lage strøm til fabrikkene. Telemark ble aldri det samme igjen!

Fossen bruker muskler!

På Notodden var kraftverket Tinfos 1 i gang allerede i 1901.

Derfor mente Sam Eyde at Notodden var et perfekt sted å starte forsøksfabrikken og begynne å lage gjødsel. Men han måtte ha mer kraft. Han ville jo bygge enda større fabrikker. Kraftverket Svelgfoss I sto klart høsten 1907 – det var Europas største kraftverk! Men Sam Eyde hadde enda større planer…

På Notodden var kraftverket Tinfos 1 i gang allerede i 1901.

Derfor mente Sam Eyde at Notodden var et perfekt sted å starte forsøksfabrikken og begynne å lage gjødsel. Men han måtte ha mer kraft. Han ville jo bygge enda større fabrikker. Kraftverket Svelgfoss I sto klart høsten 1907 – det var Europas største kraftverk! Men Sam Eyde hadde enda større planer…

Sigurd Kloumann, en av Hydros flinkeste ingeniører, laget planene for kraftverkene ved Rjukanfossen – først skulle de bygge Vemork, så skulle de bygge Såheim.

Vemork ble ferdig høsten 1911, Såheim ble ferdig i 1915.

Vemork-bygget var verdens største kraftverk! Det ble tegnet av en som het Olaf Nordhagen, en arkitekt som likte å tegne store og flotte bygg.

Da Såheim ble bygget kunne de produsere enda mer! Arkitekt Nordhagen hadde tegnet det kraftverket også, sammen med kameraten sin Thorvald Astrup.

Eyde og Birkeland setter i gang!

13. februar 1903 møtte Sam Eyde den begavede professoren Kristian Birkeland i et middagsselskap. «Jeg ønsker meg et lyn som jeg kan hente ned på jorden!» sa Sam Eyde. «Det kan jeg skaffe deg!» sa Birkeland. Og så satte de i gang!

Et lyn, eller en sterk elektrisk ladning, var det som skulle til for å ta stoffet nitrogen ut av lufta og bruke det i et gjødselprodukt som kunne øke matproduksjonen, både i Norge og i resten av verden.

Eyde og Birkeland setter i gang!

Sigurd Kloumann, en av Hydros flinkeste ingeniører, laget planene for kraftverkene ved Rjukanfossen – først skulle de bygge Vemork, så skulle de bygge Såheim.

Vemork ble ferdig høsten 1911, Såheim ble ferdig i 1915.

Vemork-bygget var verdens største kraftverk! Det ble tegnet av en som het Olaf Nordhagen, en arkitekt som likte å tegne store og flotte bygg.

Da Såheim ble bygget kunne de produsere enda mer! Arkitekt Nordhagen hadde tegnet det kraftverket også, sammen med kameraten sin Thorvald Astrup.

«Lynet» lagde Birkeland i lysbueovnen. Den ovnen hentet ut nitrogendioksid fra luften. Nitrogendioksidet ble blandet med vann slik at det ble til en sterk syre som kalles salpetersyre.

Salpetersyra ble blandet med kalk og gjort om til gjødsel. Det var dette de lagde i Hydros første fabrikker på Notodden. Uten slik gjødsel ville det ikke være mulig å produsere mat til så mange mennesker som det finnes i verden i dag.

Derfor har lysbueovnen og gjødselproduksjonen blitt kåret til tidenes viktigste norske oppfinnelse.

«Lynet» lagde Birkeland i lysbueovnen. Den ovnen hentet ut nitrogendioksid fra luften. Nitrogendioksidet ble blandet med vann slik at det ble til en sterk syre som kalles salpetersyre.

Salpetersyra ble blandet med kalk og gjort om til gjødsel. Det var dette de lagde i Hydros første fabrikker på Notodden. Uten slik gjødsel ville det ikke være mulig å produsere mat til så mange mennesker som det finnes i verden i dag.

Derfor har lysbueovnen og gjødselproduksjonen blitt kåret til tidenes viktigste norske oppfinnelse.

Fra bygd til by – Rjukan blir til

For litt mer enn hundre år siden ble det bygget en helt ny by på Rjukan!

Rjukanfossen hadde krefter som kunne brukes til å lage strøm, og det trengte de nye fabrikkene mye av. De som skulle passe på kraftverket og jobbe i fabrikkene måtte ha en by å bo i.

På ti år ble Saaheim-området i Vestfjorddalen der Rjukan ligger forvandlet fra ei lita bygd til en hel by med over 10.000 mennesker. Et moderne bysamfunn, med vann og avløp, elektrisk lys og telefon!

For litt mer enn hundre år siden ble det bygget en helt ny by på Rjukan!

Rjukanfossen hadde krefter som kunne brukes til å lage strøm, og det trengte de nye fabrikkene mye av. De som skulle passe på kraftverket og jobbe i fabrikkene måtte ha en by å bo i.

På ti år ble Saaheim-området i Vestfjorddalen der Rjukan ligger forvandlet fra ei lita bygd til en hel by med over 10.000 mennesker. Et moderne bysamfunn, med vann og avløp, elektrisk lys og telefon!

Der eventyret startet – Notodden

For å kunne bygge kraftverk og drive industri på Rjukan måtte man ha en jernbane til Notodden. Da kunne de som bodde på Rjukan få de varene de trengte, og de kunne sende det de hadde laget på fabrikken ut i verden.

Fra Rjukan kjørte toget til Mæl. Derfra gikk det på ferger over Tinnsjøen til Tinnoset.

Derfra gikk det tog til Notodden, og enda en båt ned Telemarkskanalen til Skien og Menstad.

Fra 1917 kunne man kjøre tog på Bratsbergbanen fra Notodden til Skien.

Fergene Ammonia og Storegut er fredet og ligger i dag ved Tinnsjøen. De er veldig fine å se på, og du kan reise på Tinnsjø-cruise med Storegut!

For å kunne bygge kraftverk og drive industri på Rjukan måtte man ha en jernbane til Notodden. Da kunne de som bodde på Rjukan få de varene de trengte, og de kunne sende det de hadde laget på fabrikken ut i verden.

Fra Rjukan kjørte toget til Mæl. Derfra gikk det på ferger over Tinnsjøen til Tinnoset.

Derfra gikk det tog til Notodden, og enda en båt ned Telemarkskanalen til Skien og Menstad.

Fra 1917 kunne man kjøre tog på Bratsbergbanen fra Notodden til Skien.

Fergene Ammonia og Storegut er fredet og ligger i dag ved Tinnsjøen. De er veldig fine å se på, og du kan reise på Tinnsjø-cruise med Storegut!

Folk, materialer og industriprodukter på reisefot